Lobbying : et egnet begrep?

Artikkelen ble publisert i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift nr 3, 1999Hvor statsvitenskapelig fruktbart er det å definere store deler av det politikerne gjør qua folkevalgte, som lobbying? Mister ikke begrepet om lobbying forklaringskraft dersom det også fanger opp alt fra enkeltpersoners henvendelser overfor Stortinget og stortingsrepresentanter til bedrifters bruk av profesjonelle lobbyister for å påvirke politiske avgjørelser? I påfølgende artikkel setter forfatteren kritisk lys på det (vide) lobbyingbegrepet som benyttes av norske forskere, og han argumenterer for et snevrere begrep der bruk av betalt ekstern bistand er viktigste begrepskjennetegn. Ved en slik spissing tar vi et «gradert» lobbyingbegrep mht politisk makt og innflytelse, i tillegg til at vi også kan undersøke eventuelle negative virkninger profesjonelllobbying som blir stadig mer vanlig også i Norge - har for vårt styresett

På grensen til ytringsfrihet

Dette er den endelige versjonen forfatteren sendte til forlaget. Den publiserte versjonen finner du her: Gabrielsen, K. (2000). På grensen til ytringsfrihet. Nytt Norsk Tidsskrift 17(1), 95‐10

Kommunikasjon, informasjon og etikk : eller: den fristende fjernheten

Norsk: Den norske informatørens yrkeshistorie er relativ kort, selv om ”PR” ble en del av språket vårt like etter 2. verdenskrig. PR - fornorsket til ”Informasjon og samfunnskontakt” - ble for alvor en yrkesbetegnelse først rundt 1970, og yrkesgruppen har siden vokst jevnt i takt med at informasjonsfunksjonen er blitt anerkjent både i næringslivet og i den offentlige forvaltning. I 1999 var det registrert vel 2000 informatører i Kommunikasjonsforeningen som ”organiserer” informatører. Ansatt for å påvirke målgrupper er informatøren i en mer potent etisk-politisk rolle enn mange andre yrkesutøvere. Det må derfor stilles krav til den enkelte informatør om etisk-moralsk bevissthet og årvåkenhet. Hensikten med dette arbeidet er å bidra til at informatøren gjenkjenner den etiske situasjonen når han/hun er i den. Rapporten drøfter generelle etiske problemstillinger og det fokuseres dessuten på tre ”strukturer” - språket, teknologien og organisasjonen - for å vise hvordan informatøren kommer i maktposisjon i forhold til publikum. Rapporten gir få svar, men forhåpentligvis et bedre grunnlag til å stille de rette spørsmålene.English: The history of professional PR in Norway is relatively short, although “PR” became part of the vocabulary few years after The second world war. Since the beginning of the 1970’s, however, PR has been regarded as an im-portant function both in private and in public sector, and in 1999 the number of PR pratitioners amounted more than 2000. PR is about influencing other people - the target group. Therefore the practitioners evidently is an ethicalpolitical actor in a higher degree than members of most other professions, a matter of fact that demands high ethical consciousness from him/her. The aim of this article is to help the practitioners to recognize the ethical situation whenever he/she is in it, a prerequisite for acting adequately. After having discussed ethical theories, I focus on language, technology and organization in order to show how these unavoidable “structures” are empowering the practitioners in relation to their target groups. The article gives few answers, but hopefully it may help PR practitioners to pose more relevant questions

Technological development under democratic controll : a first draft

Hihm notat nr 2, 1999Sammendrag: Notatet tar utgangspunkt i C. P. Snows berømte Cambridge-forelesning (1959) om «de to kulturer», og setter teknologien inn i et idéhistorisk perspektiv fra slutten av 1700-tallet og opp til vår tid. Det er særlig synet på teknologiens autonomi og teknologi-determinisme som er interessant i denne sammenhengen. Avslutningsvis diskuterer jeg muligheten for demo-kratisk styring av den teknologiske utviklingen. Her pekes det på viktigheten av at «den be-rørte allmenhetten» blir involvert og gir aktiv støtte til den teknologipolitikken som føres, dvs. at politikken har bredest mulig legitimitet. Dette er spesielt viktig når beslutningene er kontroversielle, fordi det da er noen som blir utsatt for en politikk som de er uenige i. Løsningen som antydes, er en diskursdemokratisk variant, som bl.a. legger vekt på publikums rett til forståelig informasjon, retten til deltakelse og like muligheter til å delta i politisk dis-kusjon. Notatet er - med noen få justeringer - identisk med essayet jeg skrev til dr.gradskurset SV POL 861 Teknologi og politikk, ved NTNU høsten 1998.Summary: Notatet tar utgangspunkt i C. P. Snows berømte Cambridge-forelesning (1959) om «de to kulturer», og setter teknologien inn i et idéhistorisk perspektiv fra slutten av 1700-tallet og opp til vår tid. Det er særlig synet på teknologiens autonomi og teknologi-determinisme som er interessant i denne sammenhengen. Avslutningsvis diskuterer jeg muligheten for demo-kratisk styring av den teknologiske utviklingen. Her pekes det på viktigheten av at «den be-rørte allmenhetten» blir involvert og gir aktiv støtte til den teknologipolitikken som føres, dvs. at politikken har bredest mulig legitimitet. Dette er spesielt viktig når beslutningene er kontroversielle, fordi det da er noen som blir utsatt for en politikk som de er uenige i. Løsningen som antydes, er en diskursdemokratisk variant, som bl.a. legger vekt på publikums rett til forståelig informasjon, retten til deltakelse og like muligheter til å delta i politisk dis-kusjon. Notatet er - med noen få justeringer - identisk med essayet jeg skrev til dr.gradskurset SV POL 861 Teknologi og politikk, ved NTNU høsten 1998

Benthic algal vegetation in Isfjorden, Svalbard

Benthic algal vegetation was investigated at 10 sites in Isfjorden, Svalbard. Five sites were visited during summer 2010 and five during summer 2012. Both the littoral and sublittoral vegetation were sampled, the littoral by hand-picking and use of a throwable rake and the sublittoral using a triangular dredge. A total of 88 different taxa were registered, comprising 17 Chlorophyta, 40 Ochrophyta, 30 Rhodophyta and the Xantophyceae Vaucheria sp. The green algae Ulvaria splendens (Ruprecht) Vinogradova was recorded in Svalbard for the first time. Most of the sites consisted of hard bottom substrate, but one site, Kapp Wijk, consisted of loose-lying calcareous red algae (rhodoliths) and had species not recorded elsewhere. The sublittoral at the other sites was dominated by kelp. Molecular analysis confirmed the presence of the red alga Ceramium virgatum and a dwarf form of the brown alga Fucus vesiculosus. This study provides a baseline for future studies investigating changes in the vegetation due to environmental changes

GSuite HyperBrowser: integrative analysis of dataset collections across the genome and epigenome

Background: Recent large-scale undertakings such as ENCODE and Roadmap Epigenomics have generated experimental data mapped to the human reference genome (as genomic tracks) representing a variety of functional elements across a large number of cell types. Despite the high potential value of these publicly available data for a broad variety of investigations, little attention has been given to the analytical methodology necessary for their widespread utilisation. Findings: We here present a first principled treatment of the analysis of collections of genomic tracks. We have developed novel computational and statistical methodology to permit comparative and confirmatory analyses across multiple and disparate data sources. We delineate a set of generic questions that are useful across a broad range of investigations and discuss the implications of choosing different statistical measures and null models. Examples include contrasting analyses across different tissues or diseases. The methodology has been implemented in a comprehensive open-source software system, the GSuite HyperBrowser. To make the functionality accessible to biologists, and to facilitate reproducible analysis, we have also developed a web-based interface providing an expertly guided and customizable way of utilizing the methodology. With this system, many novel biological questions can flexibly be posed and rapidly answered. Conclusions: Through a combination of streamlined data acquisition, interoperable representation of dataset collections, and customizable statistical analysis with guided setup and interpretation, the GSuite HyperBrowser represents a first comprehensive solution for integrative analysis of track collections across the genome and epigenome. The software is available at: https://hyperbrowser.uio.no.This work was supported by the Research Council of Norway (under grant agreements 221580, 218241, and 231217/F20), by the Norwegian Cancer Society (under grant agreements 71220’PR-2006-0433 and 3485238-2013), and by the South-Eastern Norway Regional Health Authority (under grant agreement 2014041).Peer Reviewe

Boganmeldelser

Intet resum

Dissecting the shared genetic basis of migraine and mental disorders using novel statistical tools

Migraine is three times more prevalent in people with bipolar disorder or depression. The relationship between schizophrenia and migraine is less certain although glutamatergic and serotonergic neurotransmission are implicated in both. A shared genetic basis to migraine and mental disorders has been suggested but previous studies have reported weak or non-significant genetic correlations and five shared risk loci. Using the largest samples to date and novel statistical tools, we aimed to determine the extent to which migraine’s polygenic architecture overlaps with bipolar disorder, depression and schizophrenia beyond genetic correlation, and to identify shared genetic loci. Summary statistics from genome-wide association studies were acquired from large-scale consortia for migraine (n cases = 59 674; n controls = 316 078), bipolar disorder (n cases = 20 352; n controls = 31 358), depression (n cases = 170 756; n controls = 328 443) and schizophrenia (n cases = 40 675, n controls = 64 643). We applied the bivariate causal mixture model to estimate the number of disorder-influencing variants shared between migraine and each mental disorder, and the conditional/conjunctional false discovery rate method to identify shared loci. Loci were functionally characterized to provide biological insights. Univariate MiXeR analysis revealed that migraine was substantially less polygenic (2.8 K disorder-influencing variants) compared to mental disorders (8100–12 300 disorder-influencing variants). Bivariate analysis estimated that 800 (SD = 300), 2100 (SD = 100) and 2300 (SD = 300) variants were shared between bipolar disorder, depression and schizophrenia, respectively. There was also extensive overlap with intelligence (1800, SD = 300) and educational attainment (2100, SD = 300) but not height (1000, SD = 100). We next identified 14 loci jointly associated with migraine and depression and 36 loci jointly associated with migraine and schizophrenia, with evidence of consistent genetic effects in independent samples. No loci were associated with migraine and bipolar disorder. Functional annotation mapped 37 and 298 genes to migraine and each of depression and schizophrenia, respectively, including several novel putative migraine genes such as L3MBTL2, CACNB2 and SLC9B1. Gene-set analysis identified several putative gene sets enriched with mapped genes including transmembrane transport in migraine and schizophrenia. Most migraine-influencing variants were predicted to influence depression and schizophrenia, although a minority of mental disorder-influencing variants were shared with migraine due to the difference in polygenicity. Similar overlap with other brain-related phenotypes suggests this represents a pool of ‘pleiotropic’ variants that influence vulnerability to diverse brain-related disorders and traits. We also identified specific loci shared between migraine and each of depression and schizophrenia, implicating shared molecular mechanisms and highlighting candidate migraine genes for experimental validation